De mange synergier ...

Mange spår forleggeriets fall med den nye teknologien. 

For meg høres det ut som en rar setning. Forleggeri er alt som skjer med et manus fra det forlater en forfatters pult, eller en maskin. Foredling av tekst, omtrekking, fjerning av horunger, valg av papirkvalitet, stemmen som skal lese inn lydboken, hvilken digital plattform e-boken publiseres på, hvor du vil annonsere, hvem som skal anmelde, osv. Helt til innholdet i boken, enten det er papir, digitalt eller på lyd, møter en leser. I dagens moderne verden er forleggeriet blitt både enklere, men også mer mangfoldig. Vi er midt i mellom det gamle og det nye. Det gjelder å se fremover, og samtidig ta med seg lærdommen fra fortiden.

I dag driver de fleste forfattere med forleggeri selv. Kanskje helt uten å vite det. Det er ikke alle som forstår hva forleggeri innebærer. Det er en helhetlig prosess som bygger på 3 grunnelementer.  Produsent, produksjon og konsument. Dette er et eget kretsløp innen næring, som bokbransjen har valgt å håndtere på en helt spesiell måte. 

Produsenten er altså en forfatter som skriver og et forlag som foredler teksten (Redaksjonelle tjenester). I dag tar mange moderne forfattere ansvar for denne prosessen selv. Det er likevel en del av det som kalles forleggeriet. 

Produksjonen er blitt mye enklere. Digitaliseringen gjør det mulig for de fleste å produsere et manus, så det blir en bok. Det handler for mange om hvem som skal bestille trykkingen, forutsagt at det er bok i papirformat, eller innspillingen dersom det er lydformat, osv. Utfordringene er ofte å få innholdet helt ut til konsumenten.

Konsumenten er leseren. Her er distribusjon, markedsføring og handel en viktig del av premisset. Historisk sett var dette gjort av de samme menneskene før. Så er det blitt delt opp i et forlag, som etterhvert har tatt på seg produsentrollen. Det er dirstribusjonsordninger som gjerne er koblet til de gamle trykkeriene, men som ved forrige teknologiske spranghopp i stor grad ble borte fra Norge, og hvor de fleste trykkerier for storeoppslag i dag befinner seg i Øst-Europa. Det siste elementet, som skal ivareta leseren, ble bokhandel og bibliotek.

Det vi i LIBER gjør er å ta tilbake styringen på prosessen, gi den til forfatteren og radere ut alle fordyrende mellomledd. Vi gir forlagsstatusen til forfatteren, men kaller det Mikroforleggeri siden vi snakker om småskalaproduksjon, og tilbyr tjenester til Mikroforleggeri, så forfatterne kan få forlagenes andel av fortjenesten for boken, sikrer enklere og billigere distribusjon, og jobber med merkevarebygging som skal hjelpe de forfatterne som er med på å bygge opp merkevaren LIBER. 

I prinsippet trenger vi å blir en stor familie med forfattere som vil være med på å bygge. Om LIBER i fremtiden skal bli et stort forlagshus som eies av mikroforlagene, så trenger vi Mikroforlag med på byggeplassen. Vi skal bygge sten på sten. Om alle bygger noen få stener hver, så får alle også mer tid til å drive med det vi aller helst vil, skrivekunsten. Og alle som er med på å bygge, blir en del av LIBER-familien.

Det var bare dette jeg ville si denne gangen. For vi bygger og vi bygger. Vi begynner å se konturene av en grunnmur. Vi gleder oss til fortsettelsen og vil gjerne ha deg med! 

AUDHILD